En medisinfri verden. Finnes den?

Siden sist jeg skreiv har det skjedd endel på medisinfronten. For en uke siden gikk jeg på 20 mg trilafon, minimum 2 25 mg truxal, 7,5 mg zoplikone og 10 mg vallargarn per dag. Det har jeg gått på siden ca februar.

Jeg innser jo at det å trappe ned medisiner er et mer langvarig prosjekt enn jeg trodde. Likevel denne gangen har jeg en magefølelse på at det går bedre. Jeg har trappa ned til 16 mg trilafon. Det kommer jeg til å gå på resten av året.

Det første jeg skal prøve på til neste år, er å trappe ned så mye som mulig på trilafonen i samarbeid med lege. Sovemedisinen får jeg bare gå på en lang stund ennå. Å få søvn er livsviktig.

Det jeg kjenner av nedtrappinga denne gangen, er at jeg er blitt ett hakk lettere i kroppen. Det er en god følelse. Jeg kommer til å gå på minimum 2 25 mg truxal om dagen. Dette for å forebygge.

Angsten min er blitt mye mindre. Grunnen til det, er at jeg ikke presser meg for mye. Jeg velger selv når jeg vil ta inn inntrykk.

Jeg kommer ikke til å merke så mye av nedtrappinga de første tre ukene, men etter den tid får jeg svar på om jeg takler det. Håper indelig at det går bra denne gangen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Over natta ble angsten borte. Jeg tar ikke lenger truxal, bare når jeg er i veldig pressa situasjoner som i folkeståk på en pub. Fra å gå på 75 mg truxal daglig, tar jeg toppen 25 mg når vi er ute innimellom. På en hverdag der jeg ikke skal noe spesielt, tar jeg ikke truxal i det hele tatt. Dette er en utrolig lettelse for meg. Jeg vet ikke hva som har skjedd og hvorfor , men angste er så og si borte.

Jeg kommer til å gå på 20 mg trilafon ut mars. Om jeg er like fin som nå ,trapper jeg atter en gang ned til 16 mg trilafon. Jeg nemlig ikke tenkt å gi meg på nedtrappinga!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg måtte gå opp til 20 mg trilafon fordi jeg fikk selvmordstanker.

Nå i det siste har det skjedd noe positivt. Jeg har mindre angst. Søndagen var jeg helt uten truxal. Nå tar jeg truxal bare ved behov. Jeg velger ofte å stå i angsten for å se om jeg mestrerer den uten truxal. At jeg har mindre angst nå kan være fordi jeg har øka til 20 mg trilafon en periode. Det positive ved dette er jo at jeg slipper så mye av truxalen. Negative er at jeg en periode på ta vallargan fordi jeg har urolig søvn. Våkner som regel om natta men sovner fort igjen. Håper jeg blir kvitt dette.

Skal jeg bli medisinfri må det nok gå over flere år.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er stolt og kry for at jeg har gått ned fra 24 mg trilafon til 16 mg. Jeg innser derimot at jeg skal ha et liv. Jeg kommer til å trappe ned enda mer etterhvert, men jeg kjenner at nå ikke det rette tiden å gjøre det på.

So long fra denne bloggen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har det mye bedre nå. Jeg har ikke tatt noen truxal. Grunnen til at det går bedre er:
* jeg gikk over til te. Heretter drikker eg morrakaffe og når jeg begynner å slite går eg over til te. Kaffe framprovoserer angst og uro
* Jeg slapper av hjemme på dagtid. Kjenner etter når eg trenger å hvile og samle tankene.

Det eg er mest obs på er kaffen. Jeg huser en sykepleier sa eg ikke burde drikke så mye kaffe en gang jeg var innlagt. Jeg hadde glemt det fram til i dag. Dette var bare en tilfeldighet for dama mi hadde lyst på te. Fra nå av reduserer eg kaffeinntaket.

Kanskje eg kan droppe ettermiddagstruxalen neste uke om denne uka er fin.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg prøver så godt å holde ut uten morgentruxalen. Det er tøft for jeg kjenner på angsten. Jeg står i det men jeg vet hva jeg må gjøre vist det blir for tøft. Nå er det torsdag. Denne uka har vert for tøff til at det er forsvarlig for meg å kutte mer. Jeg er likevel stolt av at jeg har kutte morgentruxalen og velger å stå i det. Jeg er også stolt av at jeg innser når ting blir for tøfft så blir det for tøfft. Jeg er stolt av å ha gått ned til 16 mg trilafon. Noe av følelseskaoset jeg har i meg nå er veldig positivt og godt. Jeg får bare angst av livet fordi det for meg noenganger blir veldig voldsomt. Jeg lytter til klassisk musikk til en forandring og jeg får nesten angst av musikken fordi den er uvant. Samtidig presser jeg meg litt og kjenner på den gode føelsen som også er der. Det er en gedigen mix av mye på en gang. Jeg er ekstremt følsom.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg begynner å innse at nedtrappinga må gå veldig sakte. I dag er det en tøff dag. Den er så tøff at jeg måtte ta morgentruxalen. Jeg har tenkt en del og kjent etter. Å gå ned 8 mg trilafon fra 24 til 16 er mye. Det greier jeg, men jeg innser etter denne uka at jeg nok må ha ettermiddagstruxalen minimum en uke til.

Jeg har det tøfft , men jeg tar vare på meg selv. Jeg går ikke for brått ned og jeg kjenner selv hvor mye jeg tåler. I dag skal jeg ta det med ro til ettermiddagsmedisinene. Etter de har begynt å virke, skal vi på trening. Jeg gleder meg til treninga.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag går det utrolig fint. Jeg føler meg så lett og jeg er stappfull av pepp. Jeg er full av deilig god energi.

Jeg har trent i 3 dager. Fin måte å få ut ting på. Sykle det bort og ut. Jeg har ikke abstinenser i det hele tatt så langt. Jeg er bare lett og full av krutt. Deilig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sliter med abstinenser. Jeg gir meg ikke. Jeg er ikke gal eller noe. Det er bare ubehagelig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende